I likhet med andre religiøse retninger har wicca en uklar og myteomspunnet fortid. Wiccas røtter i de før-kristne religionene har gitt opphav til en rekke debatter om hvorvidt en form for heksekunst tilnærmet lik dagens har eksistert side om side med kristendommen i århundrer, ivaretatt av små grupper av mennesker.

Debatten støttet seg ofte på tidlige vitenskapelige utgivelser, bl.a. egyptologen Margaret Murrays "The Witchcult in Western Europe" (1921). Murray, som også var folklorist og antropolog, mente at hun gjennom sine undersøkelser av rettslige dokumenter fra inkvisisjonens dager hadde funnet bevis for at heksekunst kunne spores tilbake til til før-kristen tid, og at det var Europas urgamle religion.

Andre bøker har også vært viktige i debatten, som folkloristen og forfatteren Charles G. Lelands "Aradia, or the Gospel of the Witches" (1899). Leland hevdet å ha møtt en kvinne som skal ha stammet fra en familie av italienske hekser, og gjennom henne fikk han tilgang til tekster som Leland mente var overleveringer fra la Vecchia Religione - Italias gamle religion. Han fortalte om kvinners opphøyde og sentrale rolle i denne religionen, som han mente fortsatt ble holdt i hevd i hele landsbyer i enkelte områder av Italia.

Andre viktige bøker med stor påvirkning på utformingen av dagens heksebevegelse er Robert Graves` "The White Goddess", Sir James Frazers "The Golden Bough", Lucius Apuleius "The Golden Ass" og Gerald B. Gardners "Witchcraft Today".

De fleste av disse bøkene er skrevet av mennesker som mente de hadde funnet en urgammel religion, en opprinnelig heksekult med røtter som muligens strakk seg helt tilbake til steinalderen. De aller fleste hekser idag ser ikke på disse bøkene som nødvendigvis historisk korrekte, men de er likevel svært viktige fordi de i stor grad har bidratt til å gjøre wicca og paganisme til det det er idag. De har vært inspirasjonskilde for mange mennesker som har vært med på å forme bevegelsen.

Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en oppblomstring av hva vi kan kalle "spirituell okkultisme", representert av mer eller mindre hemmelige selskaper som Frimurerordenen, Rosenkorsordenen og Det Teosofiske Selskap, The Hermetic Order of the Golden Dawn og Rudolf Steiners Antroposofiske Selskap. Noen slike selskaper har trolig påvirket utformingen av den moderne utformingen av wicca, og i England finnes det historiske grunnlaget for religionen slik den ser ut idag.

I 1951 ble de siste engelske lovene mot hekseri avskaffet, og i 1954 kom boken "Witchcraft Today". Boken var skrevet av den da 70 år gamle Gerald Brosseau Gardner (1884-1964), som idag regnes som opphavsmann til den mest innflytelsesrike tradisjonen innenfor wicca - den gardnerianske. Gardner var frimurer, og hadde lenge beveget seg innenfor kretsene av magisk orienterte grupper i England. Han hevdet å ha blitt innviet i et coven som hadde eksistert siden middelalderen av en kvinne ved navn Dorothy Clutterbuck. I 1949 publiserte han en roman om heksekunst, "High Magic`s Aid", under pseudonymet Scire. Gardner mente at heksekunsten i England var i ferd med å dø ut, og ifølge ham selv gav han ut disse bøkene for å forsøke å hundre nettopp dette. Mer sannsynlig er det imidlertid at Gardner publiserte sine egne idéer om heksekunst og hva heksekunst burde være.

Ved å kombinere gamle kilder med nytt materiale utviklet Gardner en religion som kaltes heksekunst, og det var i "Witchcraft Today" at Gardners versjon av denne religionen, wicca, ble publisert for første gang. På bakgrunn av disse idéene, og med flere samarbeidspartnere, bl.a. Doreen Valiente - som selv er en innflytelsesrik skikkelse innenfor wicca, skrev Gardner ned en rekke ritualer m.m. som han samlet i en bok han kalte "Book of Shadows" - "Skyggenes Bok", som ble overlevert innvidde. Som inspirasjonskilde for disse ritualene har Gardner benyttet seg av materiale fra Margaret Murray, Charles G. Leland, Aleister Crowley, Sir James Frazer, ritualer fra Frimurerlosjen og The Hermetic Order of the Golden Dawn, S.L. MacGregor Mathers, Gilbert Murray og Jane E. Harrison, i tillegg til endel andre klassiske og mytologiske verker.

I England ble det også skapt en annen variant av wicca, og her var opphavsmannen Alexander Sanders. Den alexandriske versjonen av wicca er mer seremoniell enn den gardnerianske, og Sanders inkorporerte også elementer fra kabbalisme, jødisk mystisisme.

På midten av 60-tallet nådde Gardners idéer til USA. Det amerikanske ekteparet Raymond og Rosemary Buckland reiste til England og ble innviet i tradisjonen. De bragte den med seg til USA, hvor flere gardnerianske covens ble opprettet. Andre dannet egne grupper på bakgrunn av det de leste i "Witchcraft Today".

I kontakt med ungdomsopprøret, hippiebevegelsen og de sosiale omveltningene i USA på 60- og 70-tallet spredte wicca seg over hele landet, og en rekke ulike tradisjoner og retninger oppstod, avhengig av hvilke idéer og strømninger som påvirket bevegelsen. Noen er basert på Gardners eller Sanders tekster, mens andre henter inspirasjon fra andre kilder eller skaper sine egne tradisjoner. Den feministiske bevegelsen og den økologiske bevegelsen har hatt spesielt stor påvirkningskraft. En av de mest kjente amerikanske heksene er Starhawk, som har nådd et stort publikum med boken "The Spiral Dance". Hennes idéer inkorporeres også i europeiske covens.

Styrken i wicca ligger i hver enkelt gruppe som tilsammen utgjør religionen. På grunn av mangelen på dogmer kan religionen stadig fornye seg i takt med menneskene som er med og fylle nye behov. Og om religionens form er nye, så er Mysteriene urgamle - idéene bak er de samme som menneskene har hatt i årtusener: følelsen av samhørighet med naturen og universet, og erkjennelsen av at det er mulig å kommunisere direkte med de kreftene som ligger til grunn for det hele. Den opplevelsen forener oss som hekser.