TRADISJONELL HEKSEKUNST

De som kaller seg utøvere av 'tradisjonell heksekunst' har som oftest svært lite til overs for Wicca og nypaganisme. Mange Tradisjonelle hekser aksepterer at Gerald Gardner ble innviet i en tradisjon beslektet med deres egen, men mener at hans senere virksomhet var hans private blanding av dette med materiale fra Frimurere, OTO, Rosenkorsordenen, Teosofien og annet som ikke har noen plass i britisk heksekunst.

Tradisjonelle hekser har sine kunnskaper fra den tro og praksis som er bevart og videreført av Crafter familier og skjulte fellesskap med røtter langt tilbake i tid, noen grupper sier de kan spore sin tradisjon tilbake til 1600-tallet. Deres grupper er mer uformelle enn en Wicca coven, og deres gruppeleder er oftere menn. Deres lederposisjon skyldes kunnskaper, erfaringer, krefter og personlighet mer enn en tittel oppnådd gjennom innvielse.

Ritualene deres er mer spontane enn i Wicca og mye mindre strukturerte. Fokus ligger på hva hensikten med ritualet er, ikke hvordan det er strukturert eller utført i forhold til en eller annen fastlåst modell. All kunnskap og rituell praksis blir vanligvis gitt videre muntlig, og det som en sjelden gang skrives ned er vanligvis kun svært enkelt.

Tradisjonelle hekser har ingen etiske regler av typen Wiccan Rede eller den Trefoldige lov. De er tett sammenknyttet i 'familiegrupper' (ikke nødvendigvis folk i slekt med hverandre) som er sterkt knyttet til gruppen og sin felles tro. Om noe truer troen eller noen av gruppens medlemmer handler de for å uskadeliggjøre denne trusselen, uansett hva dette krever. Om dette innebærer at noen vil bli skadet, så blir de det.

Tradisjonelle hekser feier ikke åtte sabbater, slik Wicca gjør. Hvilke dager som er hellige varierer fra tradisjon til tradisjon; de som har sin basis i jordbruk og fruktbarhet feirer tider for såing, planting og innhøsting, mens andre også (eller isteden) feirer solvervene og jevndøgnene. Alle feiringer vil avhenge av naturens faser, og vil avhenge av hvor du er i verden. Noen benytter imidlertid de gamle keltiske feiringene Samhein, Beltane, Imbolc og Lughnashad.

De gudene som hedres av de Tradisjonelle er de lokale gudene som har en sterk tilknytning til stedet og naturen der heksene bor. Men enkelte grupper har allikevel tydelige tegn på historiske forbindelser til anglesaksisk, norrøn eller keltisk kultur.
De Tradisjonelle har ofte også et mindre formelt sett av arbeidsredskaper, men de fleste benytter en lang stav (Stang), heksekost, gryter, snorer, hodeskaller, hammere, speil, forskjellige steiner, dyrehorn og drikkeboller. Kniver benytter de også, men uten den samme symbolikk som knivene innen G/A Wicca har.
Ofte kaller de seg heller ikke hekser, men foretrekker å bruke betegnelser som 'The Folk', 'Crafters' eller 'Pellars' om seg selv.
Robin Artisson

Det er svært få innen Wicca som kan si at de noen gang har truffet noen av de Tradisjonelle, og det er få av dem som har stått frem på en slik måte at det de hevder å være har vært overbevisende. For de som ønsker mer kunnskap om utviklingen av magi og heksekunst i Storbritannia er boken til Ronald Hutton, Triumph of the Moon, å anbefale.

NYTTIGE BØKER:
Triumph of the Moon: A history of Modern Pagan Witchcraft, Prof. Ronal Hutton (Oxford Univ. Press, 2001)

Buskhekser/Alenehekser - Hovedsiden - Videre til Strega-hekser