|
HEKSEKUNSTEN
I HISTORIEN
Takket være de kristnes frykt for frie menneskers krefter, og
massemedias behov for sensasjoner, har heksene vært omspunnet
av myter og misforståelser i Europeisk kultur helt siden kirkemøtet
i Nicea i det fjerde århundret e.v.. Og i flere hundre år
brukte den kristne kirke paganister av ymse slag som menneskeoffer til
sin gud Jehova. (Jfr. Heksebrenning. Her er en norsk historie, om Barbro
i Paddeloptet)
Først i det attende århundret sluttet kirken med sin brenning
av "syndere og kjettere", men helt frem til 1951 var
det lovforbud mot hekser i bl.a. England. Ingen tvil, derfor, at heksene
er blitt regnet som særlig farlige, onde og kjetterske.
Men hvem er vi egentlig, sett med egne øyne, og fra hvor stammer
vår religion? Ja, la oss bekrefte dette først: Heksene
er bærere av en religiøs tradisjon, like gammel
som menneskeheten selv. Ikke en religion med prangende kirkebygg og
stivnede dogmer som forherliger askese og død. Vår kirke
er naturen, Månen er vår altertavle og selve grunnfjellet
er vår 'prekestol'.
Våre ritualer er naturens syklus av fruktbarhet, fødsel,
livskraft, død og gjenfødelse. Vår fremste guddommer
er Den Store Mor, hun som føder alt liv, og Hennes gemal Den
Hornede Guden. Og vårt presteskap er alle som våkent og
frivillig tjener Moderen og Hennes gemal.
Men sporene etter vår religions første tider har forlengst
svunnet hen i historiens mørke, og kan for det meste kun spores
i et utall av gudinnefigurer og helleristninger, hulemalerier og potteskår
som viser til bevisstheten om Den Store Mor og Den Hornede Guden tilbake
i tid til de første menneskesamfunn. Og faktisk også i
en mumie fra Xinjiang provinsen i Kina, datert 2.500 år tilbake
i tid! www.eutopia.no/Gammelheks.htm
Den mest aktive og kjente form av heksenes eldgamle religion i våre
dager kalles Wicca. Navnet er avledet fra flere røtter og tydes
dels som Visdom, dels som Vikja, 'å bøye'.
Begge deler henspeiler på kunsten å tolke og forme naturens
energier og egenskaper ved hjelp av kunnskap, kjærlighet og vilje,
selve grunnlaget for all magi. Hekser bruker slik magi i hovedsak for
å helbrede og beskytte, gjennom det vi kaller Heksenes Gamle Kunst.
Den første her i Vest-Europa av praktiserende hekser som våget
seg ut i offentlighetens lys var briten Gerald Brusseou Gardner. Hans
første bok om datidens hekser var romanen "High Magic's
Aid" som kom ut i 1949, mens det ennå var lovforbud mot
heksenes religion i England. Dette lovforbudet ble først opphevet
i 1951. I 1954 publiserte Gardner sin første fagbok om heksekunsten,
"Witchcraft Today". Da hadde det alt i flere år
vært kjent i mange kretser at han var praktiserende heks og prest
innenfor Wicca, og hans egen Coven var blitt dannet sammen med prestinnen
Doreen Valiente.
For første gang på 1600 år ble det på ny lovlig
å praktisere heksekunsten uten fare for fengsel og tortur. Resultatet
av Gardners bøker og virksomhet var snart en sterkt voksende
'vekkelsesbølge' av mennesker som ville tjene Gudinnen og Hennes
gemal den Hornede Guden. Men Gerald Gardner gjorde mye mer enn å
bringe Wicca frem i offentligheten. Han etterlot seg også en frodig
arv i gjerninger, poesi og prosa som bar i seg en revitalisering og
'gjenfødelse' av Wicca-religionen i vårt 20. århundres
bevissthet. Utad bidro han til at begrepet 'heks' ble redefinert, negativt
belastet som det var etter 1600 år med forfølgelse og bakvaskelser.
Men fortsatt finnes det mange journalister, kristne fanatikere og andre
som sprer løgner om hva hekser er og hva vi gjør.
Gleden og kraften ved heksekunstens gjenfødelse og reinkarnasjon
i vår egen tid var stor. Gardneriansk Wicca og dens avleggere
teller idag titusenvis av tilhengere i over 20 land, men ennå
i underkant av hundre her i Norge, hvor den Gardnerianske Wicca-tradisjonen
først ble etablert i 1989.
Av de gamle hovedretninger innen heksekunsten som har overlevd inn i
vår tid kjennes familie- eller blodslinje tradisjonene, hvor kunnskap
kun overføres innenfor en familie; Aleneheksene, der kunnskapsrike
kvinner og menn med spesielle evner utfører en heksekunst de
selv har oppdaget og utviklet. Og den s.k. Tradisjonelle heksekunsten,
som trolig er rester av gammel lokal praksis, for det meste i Storbritannia,
Irland og Italia. Denne siste tilhører innvielses-tradisjonene
og moderne Wicca er en videreføring av dette, tradisjoner der
utøvere av den Gamle Kunst ser etter spesielle evner og egenskaper
hos søkere, og hvor de som godtas blir akseptert inn i en opplæringssituasjon
gjennom innvielse.
Blodslinje-tradisjonen bygger på at visse psykiske egenskaper
overføres innen en familie gjennom en kombinasjon av arv og miljø.
Slike egenskaper er ofte godt synlige i ung alder og kan utvikles gjennom
opplæring og trening. I én forstand er alle som søker
til heksekunsten innehavere av slike egenskaper. Men i de fleste familier
er tradisjonen brutt, etter århundrer med kristen forfølgelse,
slik at dagens søkere har måttet oppdage, akseptere og
videreutvikle sine egenskaper selv.
De tradisjonene innen heksekunsten som innvier folk uten familiebånd
kan muligens ha oppstått som en videreføring av blodslinje-tradisjonen,
men kan også være rester av urgamle mysterietradisjoner,
kjent fra antikkens Europa, eventuelt sammenkoblet med lokal sjamanisme.
Jeg vet at mye av den magien samiske noaider driver med har mange likhetstrekk
med heksekunsten slik jeg kjenner den. Likeledes de gamle greske Dionysos-ritene.
Den tradisjonen Gerald Gardner fant var muligens ikke i seg selv en
gammel tradisjon, men trolig en nyskapning fra begynnelsen av forrige
århundre, bygget på det som var tilgjengelig av kunnskaper
om magi og sjamanisme. Og den mysteriereligionen han skapte og kalte
Wica er i alle fall en nyskapning, men solid fundamentert på gamle
kunnskaper. Gardneriansk Wicca har vært den primære inspirasjonskilden
til nesten all den heksekunst som praktiseres i våre dager.
NYTTIGE BØKER:
Djevelen Danser, Karl Milton Hartveit (Gyldendal -94),
Når Gud blir kvinne, Jone Salomonsen (Pax -92)
Magi & Heksekunst, Dalua (Eutopia -99)
Wicca: Den gamle religionen I det nye årtusen, Vivianne
Crowley (Eutopia -01).
Oldtidens mysteriekulter, Walter Burkert, (Pax forlag -97)
Tilbake til Hovedsiden - Videre
til Hva Wicca er
|