Det fantastiske skuespillet som gjentar seg med årtidenes skiften berører fortsatt våre liv. Gjennom historien, når menneskene levde i nærmere kontakt med naturen, ble denne mystiske kraften anerkjent. Ritualer og festivaler ble utviklet for å kanalisere disse forandringene til fellesskapets beste; mot en rik innhøsting, en god jakt og vise visjoner.

Som mange tidligere kulturer regner heksene med at høytidene begynner ved solnedgang og ender ved neste solnedgang. Slik forklares at en høytid som Beltane - Mainatten - begynner om kvelden 30. april.

Årets Hjul har åtte eiker: de fire store sabbatene relatert til jordbruk, og de fire mindre høytidene som er relatert til Solen. For hekser er de åtte sabbatene tider for både feiring og fellesskap med de gamle gudenes krefter. Det er tider hvor portene mellom verdenene åpnes, og gudene går hånd i hånd med menneskenes livsdans.

Det er ikke tilfeldig at flere av wiccas høytider faller sammen med kristne helligdager. Disse punktene i årstidenes syklus var viktige feiringer for samfunnene lenge før kristendommens ankomst. De ble adoptert inn i den kristne religionen og forble nokså uforandret, men som regel ble de omdedikert til en kristen helgen. Slik kalles Imbolc Kyndelsmesse, Samhain kalles Allehelgensaften, Midtsommer er blitt til St. Hans og Beltane er Valborgsmesse. Denne kontinuiteten i feiringen gjennom tusener av år peker på den dype, spirituelle sannheten som blir feiret på disse tidspunktene.

For hekser kan ikke mysteriet med årstidenes skiften reduseres til et enkelt skriftlig dogme eller kodifiseres som en absolutt lære eller trosbekjennelse. Wicca er en mysteriereligion, grunnlagt på tradisjoner som oppfordrer hver enkelt innvidd til å søke en personlig visjon av Årets Hjul og forandringene dette innebærer. Hver heks må foreta sin egen reise for forståelse ved å feire årstidene og ved å gå naturens veier.

For hekser åpenbarer naturens syklus det skjulte som likevel alltid er tilstede, nemlig gudenes mysterier. Slik våren blir til sommer, høst og vinter - slik åpenbares våre guder. Disse reisene gjennom liv og død er alle deler av det guddommelige.

Sabbatene

Vintersolverv 21. desember

Mytologisk:
Modergudinnen føder Solbarnet som blir herre over det voksende år.

Fysisk (ytre / i naturen):
Årets lengte natt; i dypet av mørket. Solen og lyset fødes / Solen "snur".

Psykisk (indre / psykologisk):
Våre sinn vendes fra mørke til lys; gjenfødelse.

Imbolc 2. februar

Mytologisk:
Solbarnet har vokst seg sterkere. Han er den unge solguden som møter gudinnen ansikt til ansikt for første gang. Hun er jomfruen, årets spede begynnelse. Guden (Solen) inviteres til å gjøre gudinnen (Moder Jord) fruktbar.

Fysisk (ytre / i naturen):
Det blir lysere. Vårens første spirer kommer tilsyne. Nytt liv vokser frem.

Psykisk (indre / psykologisk):
Innvielser og nye begynnelser.
Vi renser vekk det gamle som ikke lenger har behov for, og hilser nytt liv velkommen.

Vårjevndøgn 21. mars

Mytologisk:
Gud og gudinne, lys og mørke, maskulint og feminint er ett.
Guden og gudinnen (Solen og Jorden) muliggjør fruktbarhet.

Fysisk (ytre / i naturen):
Våren kommer, og det er på tide å plante de første frøene.
Natt og dag er like lange; lys og mørke er i balanse - men lyset vil snart råde.

Psykisk (indre / psykologisk):
Vi planter "indre frø", begynner prosjekter e.l. Vi bringer liv til våre håp, ønsker og idéer.
Vi skaper balanse i oss selv. En tid for planting og glede.

Beltane 30. april

Mytologisk:
Tiden der guden og gudinnen hengir seg til hverandre i den hellige forening som er vilkåret for all vekst og kreativitet. Gudene er i sine unge kjærlighets- og fruktbarhetsaspekter.

Fysisk (ytre / i naturen):
Sommerens begynnelse. Lyset dominerer. Vi ser for alvor resultater av naturens fruktbarhet: trær og planter vokser og mange dyr har parringssesong.

Psykisk (indre / psykologisk):
Gledens og kjærlighetens tid. Vi hengir oss til sommerens og kjærlighetens beruselse,
og søker fullendelse, helhet og forening.

Sommersolverv 21. juni

Det guddommelige frøet - resultatet av gudens og gudinnens forening - har begynt å spire, og gudinnen bærer Solens Barn under sitt hjerte. Solguden er på høyden av sin kraft, og han krones til Solkonge for å regjere ved gudinnens side - hun som er Sommerens Dronning.
Fra nå av blir dagene kortere, og guden blir herre over det avtagende år.

Fysisk (ytre / i naturen):
Lysets høydepunkt; årets lengste dag.
Solen kjærtegner Jorden, og Jorden fylles av overflod.
Fullbyrdelse.

Psykisk (indre / psykologisk):
Vi feirer lysets og livets krefter, men samtidig vet vi at Årets Hjul dreier - og at dagene fra nå av blir kortere. Både sol og regn er nødvendig, og vi lærer at for å kjenne helheten må vi kjenne både glede og sorg.

Lammas 1. august

Mytologisk:
Guden er i sitt aspekt som Kornkonge, innhøstingens herre, som ofrer seg frivillig av kjærlighet for å la sin kraft gå inn i kornet og gi næring. Guden blir ett med kornet og opplever på nytt foreningen med gudinnen, som er Moder Jord. Gjennom sitt offer gir guden oss brødet - symbol på transformasjon, evig liv og gjenfødelse.

Fysisk (ytre / i naturen):
Naturen bærer frukt. Bær og korn modnes.
Innhøstingen står for døren, men dens utfall er ennå ikke sikkert.

Psykisk (indre / psykologisk):
Vår egen "innhøsting" er nå avhengig av hva vi velger å fjerne og hva vi velger å beholde. Akkurat som plantene må tynnes ut for å vokse, må også vi kvitte oss med det vi ikke lenger har behov for for å sikre vekst i oss selv.

Høstjevndøgn 21. september

Mytologisk:
Gud og gudinne er igjen ett. De gir av sin overflod, og leder oss inn i den mørke årstid.

Fysisk (ytre / i naturen):
Natt og dag er like lange; lys og mørke er i balanse. Mørket er voksende og vil snart råde. Naturen begynner sin hvileperiode etter fruktbarheten.

Psykisk (indre / psykologisk):
Vi feirer innhøstingen. Hva vi sådde om våren har vi nå høstet, enten det var fysiske eller psykologiske frø, og nå er det tid for hvile etter arbeid.
Harmoni. Vi tar farvel med Solen og Jordens fruktbarhet.

Samhain 31. oktober

De Dødes Fest. Porten mellom verdenene er åpen, og forfedrene vandrer på Jorden. Gudene er i sine mørke aspekter og regjerer i Underverdenen. Guden begynner sin lange reise nedover den mørke tunnelen som ender i gudinnens lys - han hviler i gudinnens skjød frem til vintersolverv hvor han gjenfødes som Solens Barn.

Fysisk (ytre / i naturen):
Vinterens begynnelse. Heksenes nyttår. Denne dagen tilhører hverken det gamle eller det nye året. Det gamle dør, og det nye er ennå ufødt.
Vi står på terskelen til verdens gjenskapelse. Mørket dominerer.

Psykisk (indre / psykologisk):
Vi lærer at livet leder til døden, og at døden leder til nytt liv. Ingenting "dør" - det forandrer bare form og gjenfødes. En tid for visdom og meditasjon, og for å kommunisere med våre kjære som har gått før oss. En tid for forandring der vi kan kvitte oss med gamle svakheter og uvaner, og meditere på hva vi ønsker for det kommende år.

Vintersolverv 21. desember

Så er vi tilbake igjen ved Vintersolverv. Årets Hjul har dreiet, og vi med det. Det dreier videre i en evig spiraldans, og vi feirer dets vendepunkter slik at vi kan ta del i dets rytmer.

Det som er skrevet her er svært kort og forenklet. Høytidene har også svært mange andre aspekter. Datoene for solfestene varierer litt fra år til år, men faller rundt regnet på de datoer som er nevnt her.