For redaksjonens ene tredjedel blir mørketiden fremover en reell, ikke bare mytisk, ventetid - gjennom mørket og mot fødsel. Therese går svanger med sitt andre barn, og vil i tiden fremover gi et lite innblikk i den magiske verden et svangerskap og et nytt liv er.
                                                                *************

Tiden rundt svangerskap og fødsel kan være en av de mest magiske periodene i en kvinnes liv. En periode på terskelen mellom verdenene, en liminal fase; et overgangs- og innvielsesrite på samme tid. Innvielse til moderskapet - om det så er første, andre eller sjette gang.

I mange kulturer mener man at kvinner er så tett på åndeverdenen i denne perioden, at det gir grunn til både frykt, høyaktelse og sterk beskyttelse av henne og det kommende barnet. De fleste kulturer har også riter og seremonielle handlinger forbundet med overtredelsen til moderskapet - vakre, magiske og sterke handlinger som hjelper kvinnen å integrere det nye i livet sitt.

I vår kultur har det også vært slik, men bare på de siste 200 år har legestanden redusert svangerskap og fødsel til en klinisk, nærmest sykelig tilstand. Kvinnene ble rushet inn på sykehusene, medisinert  og lagt på rygg - her skulle det fødes for dem.

Dette er i dag heldigvis i ferd med å snu. Kvinner blir mer og mer bevisste på sine egne ønsker og rettigheter over egen kropp, og tar fødekraften tilbake. Alternative fødeklinikker blir opprettet på sykehusene, og hjemmefødsler blir sakte men sikkert mer vanlig.

I de kommende artiklene vil jeg ta for meg svangerskap, fødsel og det å bli mor fra et spirituelt perspektiv, og se nærmere på hvordan man selv kan hjelpe til med å gjøre prosessen til en spirituell reise.

                              ***********************************************************

Et solbarn ventes født rundt vintersolverv. Et frø blir til spire, blir til liv - i min kropp. Et av de største mysterier i  min religion folder seg ut - i meg. Kan noe bli mer magisk enn det?

Det er selvsagt mangt som er magisk her i livet. Men jeg husker mitt første svangerskap som noe av det mest hellige jeg har opplevd i livet mitt. Jeg gikk lange turer i skogen og på fjellet, alene eller sammen med hundene våre, jeg sang for barnet og tok det med til vakre, kraftfulle steder hvor jeg selv følte meg helliggjort og i kontakt med guddommelige krefter. Jeg kunne nyte fredfylte øyeblikk hvor det bare var meg og barnet, og virkelig bade i den magiske følelsen det var å være så tett på  den rene eksistensen som et foster er. Det opplevdes til tider som en sammenhengende bønn.

Denne gang får jeg ikke fullt så mye gratis som jeg gjorde første gang. Å få nummer to er nødvendigvis nødt til å bli annerledes. Alle som har prøvd det, vet at slike fredfylte øyeblikk blir - vel - litt mindre tilgjengelig, får en si - etter at barnet er vel ute i denne verden. Men det er like fullt nok en magisk reise som krever, og fortjener, oppmerksomhet og tilstedeværelse - en mulighet for en helt spesiell og nær kontakt med det guddommelige som ingen burde la gå fra seg.

Det viktigste steget for å kunne oppleve svangerskapet, og livet forøvrig, som en spirituell reise, er å være åpen for det hellige i tilværelsen - det være seg i en magisk sirkel som i en bilkø som i en trassituasjon med toåringen som i en vond ri under en fødsel. Det er der, hele tiden, som en kilde å tappe inn på. "Å åpne seg" lyder muligens litt vagt, og jeg gjør det kanskje ikke bedre ved å kall det å mykgjøre hjertet sitt, åpne det og gi plass. De som har erfaring med meditasjon vil kanskje gjenkjenne det som å ta det essensielle steget tilbake - å kunne kontakte dette "noe"; "der ute" eller "der inne", i enhver situasjon. Å hele tiden ha bevisstheten om en hellig kilde som gjør "alt" til "ett". Mange har sine helt egne teknikker, handlinger, tanker de gjør seg for å oppnå denne kontakten, og de er ofte vidt forskjellige. Det kan være alt fra å stelle i hagen, lytte til en bestemt musikk, amme et barn, lese inspirerende litteratur, massere eller hele, til å være i en hellig sirkel. Uansett hvilke teknikker man har, så er det eneste som egentlig trengs, å puste. Puste, senke farten og åpne seg for det hellige i øyeblikket.

Så enkelt, og allikevel så vanskelig, med alt vi skal nå og rekke, med jobb og tids-frister; handle-turer med stor mage, slitne bein og en treåring som skriker IIIIS!!!..... Det er et basisarbeid, men et basisarbeid som krever et livs engasjement. I tillegg er det selvfølgelig en rekke praktiske ting en kan gjøre for å  dyperegjøre svangerskapets spirituelle dimensjon:

De fleste som går gravide fokuserer automatisk på det som skjer i kroppen, både emosjonelt og mentalt. De fleste har også hørt at det er bra å tenke positive tanker, å snakke til det ufødte barnet, massere magen -  i det hele tatt å ta kontakt. En utvidet måte å ta kontakt på, er gjennom trommereiser eller meditasjoner. I en meditasjon hvor man starter med å puste dypt og uanstrengt ned i magen (inn gjennom nesen og ut gjennom munnen - da slapper underlivet av) kan man f.eks. forestille seg barnets kropp, hver minste del. Når du føler at du har fått god kontakt med barnet, forestiller du deg de opplevelser det må ha der inne i livmoren. Det varme fostervannet, lyder utenfra, lyder fra din kropp, dine hjerteslag,  musikk. Bevegelsene dine når du går, når du danser. Hvis du jevnlig bruker litt tid på å få kontakt med barnet, vil du bære med deg dette nærværet i resten av dagens gjøremål, og på den måten føle at du "er" med barnet.

Å bruke runer er også en måte å øke svangerskapets spirituelle dimensjon på, og de kan ha en sterk beskyttende effekt. Man kan gjøre et rituale hvor man kontakter naturkreftene, takker sine guder for den gaven som er skjenket en, og påkaller bestemte beskyttende runer. Man kan bære runesmykker, eller male dem rett på kroppen. Noen runer påkaller fruktbarhet, andre beskytter; alle gir de kraft. Sett deg inn i dem før du bruker dem - og husk å bruke giftfri maling på kroppen!

Når man er over halvveis i svangerskapet og  godt gravid, kan det også være lurt å begynne å tenke på et fødselsalter. Det kan være et alter som gradvis bygger seg opp til å bli en beskyttelse, en positiv påminnelse, en visuell hjelp og et fokuspunkt under fødselen. Jeg  kommer til å bruke tiden fremover til å lage små statuer av gudinner knyttet til svangerskap og fødsel som skal plasseres på alteret, samt å samle andre symboler for fødsel som kan hjelpe meg under arbeidet. Å få andre kvinner som har født og som står en nær, til å lage disse symbolene, gir en ekstra kraft. For noen kan det være kraft i å tenke på alle sine formødre som selv har gitt liv en gang, og kanskje t.o.m. ha bilder av noen av dem på alteret.

                                                            ******************

Dette var kun noen få forslag til ting man kan gjøre for å intensivere svangerskapsopplevelsen. Det finnes utallige andre ting man kan gjøre - det viktigste er at man gjør det som faller naturlig for en selv. Og litt av poenget mitt er nettopp å holde det enkelt, å ikke gjøre en avhengig av ytre staffasje og tidkrevende ritualer.

                                                                   *******
Ti Ganger Fullmåne del 2: Fødselsmagi, velsignelsesrite for det ufødte barn, overgangsrite for den vordende mor.

Bibliografi:
Active birth (Janet Balaskas)
Natural pregnancy (Janet Balaskes)
Mamatoto (The Body Shop Team)