IMBOLC - lysmesse i historisk perspektiv
Av Therese K

__________________________________________________________________

Selv om solens tilbakekomst ble feiret behørig ved vintersolverv, er det først nå, et par måneder senere, at vi merker resultatene - dagene er blitt merkbart lengre, vi er ute av mørketiden. I enkelte deler av det nordlige Europa kan man så vidt ane vårens komme.

__________________________________________________________________________

Imbolc 1-2. februar er en eldgammel keltisk ild- og lysfestival som, i likhet med det nordiske midtvintersblotet, markerer midtpunktet mellom jul og vårjevndøgn. Den bringer løftet om tilbakevendende lys og vitalitet, og er samtidig en renselsesfest hvor man kaster av seg vinterens støvete kappe og går lyset og inspirasjonen i møte.

Imbolc samsvarte med romernes store renselsesfester februalia, hvor gudinnen Februa ble hyllet. Hun smeltet på et tidspunkt sammen med Juno, og ble til Juno Februa - "Patroness of the Passion of Love" - og festivalen feiret således overgangen fra senvinterens latente vitalitet til vårens sensuelle oppvåkning. Denne tiden har blitt, og blir stadig, feiret i mange kulturer som mer eller mindre sekulariserte vårfestivaler. Et eksempel på dette er USA's Groundhog Day 2. februar, en direkte avløper
av Imbolcfeiringen.

Som nordeuropeiske hekser med sterke bånd til det keltiske, er det Imbolc vi feirer, og i sentrum for denne festen står gudinnen Brigid. Hun er også kalt Brighid, Brigit, Bride, Brig - "Den Opphøyde". Imbolc, eller Oimelc som festen også ble kalt, betyr "ewes milk" og refererer til sauenes amming av lammene sine - melkeflommen som varsler tilbakekomsten av vårens livgivende krefter. Imbolc markerer altså midtvinter, lysets merkbare tilbakekomst, og starten på lammesesongen og dermed våren. Blant annet.
For ved siden av å være ildgudinne og lammenes og kyrnes vokter, er Brigid også gudinne for poesi, kunsthåndverk, smedkunst, helbredelse og barnefødsler. Hun blir noen steder beskrevet som en trefoldig gudinne, med aspektene helbreder, smed og poet. Det sies at hun vevet det første stykke stoff i Irland, et stoff med helbredende tråder i. Hennes særskilte symbol, Brigid's Cross, kan både ses som et solkors og en rokk.

Det var kvinnene som dominerte Imbolc-feiringen. En av de gamle skikkene var at de yngre kvinnene i huset laget en korndukke som forestilte Brigid. Dukken ble lagt på et leie ved peisen, døren ble åpnet og det ble ropt ut av døren: "Bride's bed is ready. Let Bride come in. Bride is welcome." De eldre kvinnene laget så en hvit stav som ble lagt ved siden av dukken. Den "gamle" ilden i peisen fikk brenne ut, og neste morgen ble
det spådd i asken - man så etter spor fra den magiske staven. Senere ble den "nye" ilden tent. En sopelime ble plassert ved inngangsdøren for å feie ut det gamle og ønske det nye velkommen. En annen skikk var å bære et "Brigid's Cross" fra dør til dør for å velsigne husholdet med velstand. I Irland ble en pyntet plog trukket fra dør til dør,
siden Imbolc mange steder var den første dagen det ble pløyet. Offergaver ble samlet inn ved dørene, og skulle noen nekte, ble de straffet med å få hagen sin pløyet grundig opp…

Da kristendommen kom, ble Imbolc innkorporert i kirkens høytider. Gudinnen Brigid ble omgjort til helgen, og St. Brigid's Day eller Candlemas ble det nye navnet på feiringen, Kyndelmesse på norsk - av lat. missa candelarum. Dagen ble feiret som Marias renselsesdag - den dag Maria brakte Jesus til tempelet for første gang, og ble renset fra urenhetene fødselen medførte. (Akk ja - mennesker er vi alle, men ved gudene, hvor har vi ulik oppfatning av ting!!) På denne dagen ble det utført en seremoniell renselse både hjemme og i kirken, hvor hhv. barna og menigheten gikk i prosesjon med lys og ble velsignet. Brigid blir omtalt som Jesu jordmor og Jesu fostermor, og smelter noen ganger sammen med jomfru Maria. Hun beholder sine aspekter som helbreder, jordmor og bringer av lys, og ble for eksempel fremdeles påkalt ved barnefødsler; under en fødsel gikk jordmoren til dørstokken, åpnet døren og kalte: "Bride, Bride, come in! Thy welcome is truly made, Give thou relief to the woman, And give thou the conception to the Trinity." Hun ble også påkalt ved husets ildsted, som den ildgudinnen hun en gang hadde blitt hedret som: "I will build the hearth/As Mary would build it./The encompassment of Bride and of Mary/Guarding the hearth, guarding the floor/Guarding the household All." Den dag i dag finnes det kilder og brønner oppkalt etter og tilegnet Brigid, som blir ansett for å ha en magisk, helende kraft. Mange av disse stedene er fremdeles aktive, og blir besøkt av og ofret til av både kristne og paganister, som alle hedrer henne som bringer av lys, helbredelse, beskyttelse, fruktbarhet og inspirasjon.
Et ganske artig fenomen, synes jeg!

Kilder:
Celtic Spirit/Mara Freeman
Alexander Carmichael: Carmina Gadelica
Troels Lund: Dagligt liv i Norden

Linker videre:
Tanker rundt Imbolg
Ritualer: Heks alene - Imbolg