Av Therese K

____________________________________________________________________

“Our culture is based on a certain way of understanding reality which has developed over the last two thousand years or so. What passes for common sense, as obvious, actually has a history. The way we think about ourselves and the world is not “natural”, not born into us, but learnt. What we in the West have inherited from the great philosophers and theologians of the past: Plato, Aristotle, Saint Paul, and their like, is a split in our reality that alienates us from ourselves. Our languages, our culture, and our ‘common sense’ all conspire to convince us that we are self-contained entities, divided from the rest of the universe. Each of us occupies a little box, and most of us remain shut up inside our heads for our entire lives. ‘Common sense’ teaches us to analyse our world into discrete units. I am ‘in here’, and everything else is ‘out there’. We are separate, unconnected, and the boundaries are set by that Sacred Cow of the West, the big ‘I am’, the ego. (…) But this analytical and divisive way of knowing the world is not the only one possible. Anyone who has been part of a powerful ritual or experienced good sex can tell you that. At such times we come to the wisdom of the body; that all things are ultimately one.” (Adrian Harris, Paganism Today)
____________________________________________________________________

I vår kultur er kropp, sex og sanselighet temaer som vekker sterke følelser og stor ambivalens. I løpet av 100 år eller så har kroppen gått fra å være nærmest ikke-eksisterende til totalt overskyggende. Begge holdninger er like usunne, den ene i ignorering av noen av de sterkeste menneskelige driftene og den andre i patologisk fiksering på dem. Både mat, musikk og sex har vært – og er - hellige sakramenter, men vår kultur halvfabrikerer og frysetørrer dem. Fastfood, muzak og pornografi er alle uttrykk for vår konsument-væren-i-verden.
For religiøse personer i vår kultur har det vært en dramatisk konflikt mellom rendyrkingen av det åndelige, moralske og dydige og fordømmelsen og undertrykkelsen av det såkalt dyriske i oss. Denne fornektelsen av seksualiteten og manglende evne til å akseptere vår egen natur har skapt mye lidelse, skyldfølelse og frykt for kroppen og dens behov. Med dobbeltliv, hore-madonna syndrom, og i det hele tatt en hel kultur med sex på hjernen og et usunt og unaturlig forhold til sex. En religion som betrakter seksualitet og kropp som laverestående og skittent, noe som nærmest hemmer den åndelige utvikling, fremholder ofte at nærhet til det guddommelige oppnås ved å transcendere det kroppslige. Det er derimot ikke alle spirituelle retninger som betrakter sanselighet på denne måten. Både den vestlige paganismen og den hinduistiske tantrismen er eksempler på retninger som søker å oppnå en enhet med det guddommelige gjennom sansene. De forankrer åndelighet i det nære liv, i ’livets mudder’, fremfor de himmelske sfærer og i tilbaketrekning fra hverdagen. Tantra og paganisme rotfester ånden i jorden, i kroppen, og feirer den.

Vår umiddelbare virkelighet er kroppslig. Vi strukturerer virkeligheten etter våre fysiske erfaringer, og vi resonnerer på bakgrunn av disse. All kognisjon involverer kroppslighet. Det er et grunnleggende paradoks at mennesker opplever seg selv som individer adskilt fra verden, og samtidig er en del av alt.
Tantra erkjenner at ånd og materie er uatskillelige; ikke bare to likestilte dimensjoner, men en enhet. Det kroppslige og det sanselige blir en erkjennelsesvei hvor målet er å erfare alle tings enhet; å trenge gjennom illusjonen av adskilthet i tilværelsen. George Lakoff og Mark Johnson, to forskere innenfor embodiment-teori, mener denne splittelsen forårsakes av språklige sammenhenger; av metaforer. Tantra omtaler årsaken som et slør eller en dis som skjuler den egentlige sammenhengen for våre sinn. Begge mener det dreier seg om en illusjon, og at kroppen og sanselighet er en uunnværlig nøkkel til å gjennomskue den; ”Embodied spirituality requires an understanding that nature is not inanimate and less than human, but animated and more than human. It requires pleasure, joy in the bodily connection with earth and air, sea and sky, plants and animals – and the recognition that they are all more than any human beings could ever achieve (…) Such an empathic connection with the more than human world is seen in many religious traditions as an encounter with the divine in all things.”
(Lakoff & Johnson, Philosophy in the flesh)

Kroppen er ditt tempel
Kroppen er ikke bare noe som skal respekteres og æres, gudenes bolig og kilde til nytelse, men besitter et hav av muligheter for ekstatiske tilstander hvor man veves inn i universets store vev. Å la seg hodeløst oppsluke av dansen til du selv blir danset; å smelte inn i et kor av stemmer, eller alene synge til transen tar deg og tid og rom opphører; å puste dypt og intenst til du glemmer deg selv og derved blir deg selv enda mer; å flyte mellom hendene på en massør eller la hele deg smelte sammen med den du masserer.... listen kunne blitt lang.
Berøringens kunst er like gammel som mennesket, og er like mangefasettert. Berøring betyr kontakt – forbindelse med deg selv, med det som omgir deg, med jorden under dine føtter. Berøringssansen er den første som utvikles, og er av avgjørende betydning for barnets videre utvikling, den utvidede helsetilstand og for selvopplevelsen. Allikevel blir den hos oss ofte avgrenset til smerte- og sorgsituasjoner eller sex, foruten den vennskapelige og ofte kjappe ’hei’-klemmen. Det er neppe en overdrivelse å si at vi lider av en viss berøringsangst i vår kultur.
Massasje er berøring. Det er den eldste helbredende kunst vi kjenner. Den lindrer og løser opp muskelspenninger, øker blodsirkulasjonen, forebygger sykdom og stress. Man kunne skrevet en hel side eller mer om de helsemessige gevinstene ved massasje. Og likevel går massasjen dypere enn bare til huden, muskler og bein. Berøring kan også brukes som bevissthetsutvidende middel. I første omgang som selvoppdagelsesmetode, ved å øke kroppsbevisstheten og oppmerksomhet på de mange følelsesmessige og energetiske lag som skjuler seg i kroppen. Man er et vitne til det som skjer, og bruker massasjen som meditasjon. I andre omgang kan massasjen skape en så dyp avspenning at dypere endrede bevissthetstilstander inntreffer, og man kan iverksette opplevelser lignende den sjamanistiske sjelereisen.
Kroppsbevissthet er å ha oppmerksomheten helt og fullt i kroppen, å leve gjennom kroppen. God kroppsbevissthet fører til indre trygghet, appetitt på livet og åpenhet mot verden omkring; kjernen i sann sensualitet.

Tantra
Tantra er et sanskrit ord som betyr å utvide og frigjøre, og betegner en tusenårig hinduistisk åndelig yoga- og meditasjonstradisjon. Tantra ser den synlige og usynlige virkelighet som uatskillelige, og betrakter verden som renning og vev i et stoff der det materielle og åndelige er likeverdige og sammenvevet. Det er en holdning og en livsvei, en åndelig disiplin og selvutviklingsvei hvor man når sitt mål gjennom vekking av sansene heller enn undertrykkelsen av dem. Selvutvikling er i tantra ikke basert på tro, men på direkte personlig erfaring, - å konfrontere livet, og møte det ansikt til ansikt.
I sterk motsetning til den brahminske hinduismen, deler av buddhismen og andre religioner som vekt-legger livets lidelse og frigjøring fra denne, vil tantrismen vektlegge livets nytelse. Ikke i hedonistisk forstand, men i en form hvor man søker å leve livet til fulle samtidig som man er et vitne til det hele, for derigjennom å oppnå en enhet med alt.
For de fleste i Vesten betyr tantra en mer hellig innfalls-vinkel til seksualitet, å arbeide med forbedret seksuell kommunikasjon, pust og energi. Mange forbinder tantra med ritualer hvor sex inngår som bevissthetsutvidende element. For den som praktiserer klassisk tantra innebærer tantra derimot en mystisk forening med hele tilværelsen, hvor den rituelle seksuelle forening kun er en ganske liten bit som praktiseres av få, og ofte under veiledning av en læremester. Sex - symbolsk, energetisk eller reell – er en del av tantra, men er kommet unødvendig i forgrunnen av en kultur som har et anstrengt forhold til temaet. Tantra bruker det sinnet er fascinert av som en mulighet for bevisstgjøring og spirituell realisering. Sex er ikke noe unntak, og behandles uten fordommer, med åpenhet og naturlighet. Tantra byr på en dypere forståelse av seksualitetens natur og hvordan sex kan være en kilde til både økt nytelse og åndelig utvikling. Universet betraktes som en dynamisk, ekstatisk dans og kroppen ses som en del av denne dansen. Det fokuseres på å leve livet, i motsetning til askese og tilbaketrekning. Kroppen, sansemessige behov, familie og engasjement i samfunnet - alt som det menneskelige liv rommer - er i tantra ingen forhindring for utvikling, men tvert imot en ressurs til å utforske seg selv.

Wicca – Vestens tantra
”In Wicca, the Goddess is immanent in matter, therefore the whole of material creation – the earth itself and the life forms which inhabit it – is sanctified and holy. This includes the human body. The divine is seen as present within human beings.” (Vivianne Crowley)

Det sies ofte at heksens viktigste redskap er hennes kropp. Kropp og sinn er uløselig knyttet til hverandre og sammen genererer de den kraften og energien som anvendes i magisk arbeid. En energi som av mange oppleves som grunnleggende sanselig.
Det er flere som har påpekt likhetene mellom Wicca og tantra. I Wicca sidestilles den sanselige verden med den åndelige – de to blir identiske – sanselighet ses som grunnleggende menneskelig og hellig. Kroppen er et sete for iboende guddommelighet, en kroppsliggjøring av det guddommelige. Den er ikke bare et av de lavere trinnene på stigen mot guddommelig forening, men representerer en forening i seg selv, bl.a. gjennom påkallelse av guddommer. Sanselighet og sensualitet er definitivt tilstede i Wicca, og Wicca og tantra overlapper i lingam/yoni - athame/beger-symbolikken. Foreningen av det indre maskuline og feminine ses som en integrering av det hele og guddommelige menneske. Innenfor tantrismen er derimot meditasjon oftere underliggende tilstede, noe som kanskje ikke er like tydelig innen Wicca. Sanselighet blir mer en fullbyrdelse av mennesket og dets hellige natur, heller enn en teknikk, selv om målet hos begge langt på vei er å innse alle tings enhet. Det er forøvrig en misforståelse at tantra handler om en transcendering eller sublimering av sansene, og alltid er en nøye overvåket handling – tantra handler like mye om å miste seg selv totalt i sanseopplevelsen slik at en sammensmeltning oppstår. Det tantra poengterer, derimot, er å ikke klamre seg til øyeblikket, men flyte med det.

The urge to merge
Jeg tror det ligger i menneskets natur å søke kontakt og forening med livet; med menneskene rundt seg, med gudinner og guder og med naturen. Det er ikke vanskelig å forestille seg denne søken etter forening som erotisk, om ikke annet så i alle fall i metaforisk forstand. På den sanselige vei blir seksualitet og sensualitet utvidede begreper, og livet selv kan leves med en slik nærhet og intimitet at det får en grunnleggende erotisk karakter.
Å finne den kraften som gjennomstrømmer alt og smelte sammen med den, er en mulighet som ligger i enhver energiutveksling – ikke bare i påkallelse av guddommelige krefter. Ethvert møte, med mennesker, guder eller andre krefter, er en energi-utveksling; massasje, dans, en nær samtale, et blikk, musikere som spiller sammen, sang, magisk arbeid... I vårt vesen er vi sanselige i vid betydning, og innunder dette har heller ikke det seksuelle alltid klare grenser. Seksualitet finnes i like stor grad i fysisk nærhet mellom mennesker uten at den seksuelle forening finner sted. Å være tett på noen og observere det som foregår i kropp, hjerte og sinn, uten å la seg oppsluke av og handle på impulsene, er meditasjon. Det øker energinivået, åpenheten og muligheten for å oppleve enhet; en enhet som går videre og lengre enn individene som er involvert. Enhver tantrisk praksis gir opplevelser av sam-hørighet med noe større enn egoet. Vi mister en stor og vakker mulighet til å oppnå dette ved å utelukkende vende oss til våre guder alene, istedenfor å bruke de fysiske energiene som oppstår mennesker imellom. Ikke avskjære mulighetene, men å ri på bølgene i de sanselige møtene vi befinner oss i – og uten å klamre oss til sentimentalitet og innbilte behov. Stopp opp, observer, aksepter - og gi slipp. Dette er kjernen i meditasjon.

*

”Tantra is the living art of realizing our divine essence through bodily experience”

*

Til opplysning: Jeg har bevisst unngått å ta for meg kjønnspolitiske temaer, da dette vil sprenge rammene for artikkelen. Her vil jeg bare kort påpeke at polaritetssymbolikken innen tantra og wicca ikke nødvendigvis skal leses bokstavelig; dvs at det er de samme energiene man utforsker og jobber med uansett om man er homo- eller heterofil. Kategorier er flotte når noe skal forklares, men begrenser ofte forståelsen om de leses på en rigid måte.

“…that oneness with everything which we experience in moments of spiritual knowing, is what I call the sacred, and Pagan ritual is both a path to the sacred and a way of honouring it. In our rituals we reconnect with our selves, healing the rift between body and mind through ecstatic dance, chanting and the drama of ritualized myth. We lose our ego-centred selves and achieve that somatic knowing of the unity with everything. It is in these moments of spiritual ecstasy that we know the wisdom of the body.” (Harris)